Passivhus i høyden

Hyresbostäder i Växjö ønsket å bygge et passivhus i åtte etasjer. Prefabrikkerte veggelementer og bjelkelag i massivtre skulle klare passivhuskravene. Veggelementene er 53,8 cm tykke og fikk gjennomgå en del testing for de klarte kravene.

Selve byggingen har også vært litt uvanlig. Det ble brukt et monteringssystem, som enkelt forklart består av fire pæler i hvert hjørne av bygget og et tak på toppen. Taket heises opp etter hvert som etasjene kommer på plass. Dermed ble alt bygget med værbeskyttelse og kunne holdes tørt.

Husene ble 5–10 prosent dyrere å bygge enn om Hyresbostäder hadde bygget på vanlig måte

Arkitektur & Miljøteknologi

Passivhusstandard kan komme raskere enn ventet

Ill. Passivhus.no.

Ein rapport Mulitconsult/Sintef Byggforsk frå syner at energieffektive passivhus kan bli standard for nye bygg allereie om tre til fem år.

- Det er eit interessant innspel i arbeidet vi no gjer for å få meir energieffektive bygg. Eg har ambisjonar om at energibruken i bygg skal halverast innan 2040, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Regjeringa har sagt at alle nye bygg skal ha så kalla passivhusstandard innan 2020. Rapporten frå Mulitconsult/Sintef Byggforsk syner at under visse føresetnader kan alle nye bygg vere passivhus allereie i 2013-2015. Passivhus brukar om lag 75 prosent mindre energi til oppvarming enn tradisjonelle bustader.

Rapporten peikar også på at det kan vere ein fordel om forskriftene stiller krav om passivhusstandard utan å gå vegen om ein opptrappingsplan, slik ein tidlegare har tenkt. Heile 3000 passivhus er for tida under planlegging og vurdering. Navarsete meiner det kan vere eit teikn på at ein kan ta neste steg raskare enn ein trudde for berre eit år sidan.

- Vi har lenge oppmoda byggjenæringa til å førebu seg på stadig strengare energikrav. Arbeidsgruppa eg sette ned før jul i fjor vil sjå på korleis vi best kan få til meir energieffektive bygg i praksis seier statsråden.

Arbeidsgruppa sitt mandat er å sjå på kva mål ein kan setje for energieffektiviseringa, og vurdere tiltak og verkemiddel både for nye og eksisterande bygg.

Gruppa skal levere si innstilling innan 1. juli 2010.

Passivbygg som forskriftskrav i 2020. Multiconsult Sintef Byggforsk (pdf).

Arkitektur & Miljøteknologi

Energigjerrige studentboliger i Trondheim

De nye studentboligene i Trondheim blir på 6 etasjer, og skal inneholde 94 hybelleiligheter med egne bad, 11 parleiligheter med egne bad tilpasset handicappede.

Bygget er designet av det spanske arkitektfirmaet MEK, og blir trolig Norges mest energigjerrige studentbolig, ifølge Terje Bostad, eiendomsdirektør i SiT. Ferdigstillelse og innflytting er beregnet til august 2011, sier SiT.

Arkitekturnytt.no

På veg mot nullutsleppshus?

I klimaforliket skisserte regjeringa ein ambisjon om at alle nye bygg i 2020 skal vere passivhus; ein hustype som nesten ikkje treng energi til oppvarming.

Det går sakte framover: Frå 1. august 2009 vart nye energikrav obligatoriske gjennom forskriftsendringar til Plan- og bygningslova. Desse krava reduserer energiforbruket med ein fjerdedel og gjeld både for privathus og næringsbygg.

1. juli 2010 skal det innførast nye krav til energiforbruk i næringsbygg. Det skal stillast krav til varmegjenvinning frå ventilasjonsluft, og det vil komme minimumskrav til fasadar for å redusere bruk av glasbygg.

Forskingsleiar Marit Thyholt ved SINTEF Byggforsk vil ikkje karakterisere dei nye krava i lovverket som for svake, sjølv om dei berre er eit lite skritt på vegen for å nå målsettingane i klimaforliket.

- Når regjeringa signaliserer at passivhus kan bli standard i 2020, er dette eit svært sterkt signal til næringa. Både byggenæringa, SINTEF Byggforsk, NTNU, Husbanken og Enova er no svært opptatt av å utvikle og ta i bruk nye og meir miljøvennlege løysingar. Det skjer ei kolossal utvikling på dette feltet, og det leggast store ressursar i det. Vi er nøydde til å komme opp med marknadsattraktive løysingar.

CICERO