Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg

Det settes ned en gruppe som skal legge fram forslag til mål og utarbeide en tidsplan for å øke energieffektiviteten i nye (passivhusstandard i 2020) og eksisterende bygg. Gruppas arbeid skal gi innspill til en handlingsplan for energieffektivisering i bolig- og byggsektoren. Arbeidet skal ta utgangspunkt i regjeringens politikk for økt omlegging til fornybare energikilder, og spesielt målet om økt bruk av vannbåren varme basert på fornybar energi og redusert bruk av elektrisitet og olje til oppvarming.

Arbeidet skal videre ta utgangspunkt i eksisterende materiale fremkommet i forbindelse med tidligere utredninger og rapporter om dette tema, særlig Lavenergiutvalgets rapport og andre relevante rapporter, samt sluttrapport utgitt i forbindelse KlimaKur 2020.

Gruppa skal:

• legge fram forslag til mål for framtidig energieffektivisering i bolig- og byggsektoren med tidsperspektiv 2020.
• legge fram forslag til trinnvis opptrapping av krav til nye bygg og hovedombygging i framtidige revideringer i TEK
• vurdere hvorvidt TEK skal gjøres gjeldende for en større del av den eksisterende bygningsmassen
• vurdere hvilke energieffektiviseringstiltak som er aktuelle å gjennomføre i eksisterende bygningsmasse
• gi en vurdering av tiltakenes totale energieffektiviseringseffekt og tiltakenes privat- og samfunnsøkonomiske lønnsomhet
• identifisere eventuelle FoU-oppgaver som må utføres for kunne gjennomføre fullverdige konsekvensanalyser av foreslåtte tiltak
• vurdere BAE-næringens gjennomføringskapasitet i forhold til foreslåtte mål og tiltak både for nye bygg og eksisterende bygningsmasse
• identifisere nødvendige opplærings- og kompetansetiltak, herunder grunn- og videreutdanning, som kan sikre god gjennomføring av foreslåtte mål og tiltak
• foreslå virkemidler som staten bør iverksette for å nå de definerte mål
• skissere opplegg for evaluering av de faktiske virkninger av iverksatte tiltak, herunder identifisere behovet for nødvendig statistikkproduksjon

Gruppas sluttrapport skal inneholde et utkast til konkretisert handlingsplan med identifisering av mål, tiltak, tilhørende virkemidler og antatte energieffektiviseringsvirkninger.

Gruppa skal også legge fram en perspektivskisse for fortsatt innsats for energieffektivisering i bygningsmassen fram mot 2040.

Rapporten skal avgis til KRD innen 1. juli 2010.

Regjeringen.no

Illustrasjoner fra prosjekteringsfasen

Det planlagte bygget sett vest, fra Marineholmen.


Sett fra øst. Fasade mot Nygårdsbroen.


Bygget sett fra sør.

Vinner Solar Decathlon 2007

Technische Universität Darmstadt, Tyskland, ble 2007 vinner av Solar Decathlon (se www.solardecathlon.org, en internasjonal konkurranse mellom universiteter som med to års mellomrom gjennomføres ved U.S. Department of Energy. Målet med Solar Decathlon er å utvikle og bygge hus som er selvforsynt med solenergi.

Bak prosjektet står Technische Universität Darmstadt.

Se videoer fra de øvrige prosjektene på YouTube.

Bygget settes opp:

Og pakkes ned:

Solar Decathlon House in Ithaca, New York

Solar Decathlon 2005 House in Ithaca, New York

Dette huset ble utviklet ved Cornell University og vant 2. plass under Solar Decathlon i 2005. Oppgaven var å utvikle et bygg i et helhetlig perspektiv med hensyn til både estetikk, funksjon, energieffektivitet, produksjon og kosteffektivitet. Resultatet var et flyttbart nullenergihus.

For mer informasjon se www.zeroenergy.com/p_decathlon.html.

West Coast Green Show House

Visningshus under West Coast Green 2008

West Coast Green er en årlig utstilling i California hvor alle i byggebransjen som er involvert i innovasjon, teknologi og design stiller ut sine produkter og løsninger og enhver kan komme og se og oppleve.

Testhus Weissensee, Østerrike

I testhuset ved Weissensee i Østerrike ble forskjellige nye superisolerte veggkonstruksjoner satt opp og utstyrt med fukt- og temperatursensorer i flere sjikt. En målte så fuktighet og temperatur over en tid og simulerte konstruksjoner i tillegg i simuleringsprogrammet Wufi. Ved hjelp av målte verdier kunne simuleringen justeres og en kunne så bruke en langsiktig simulering for å vurdere den bygningsfysikalske egnetheten av de enkelte løsningene.

Status november 2009

Det ble gjennomført en forhåndskonferanse den 24.06.2009 med etat for byggesak i Bergen kommune for å kartlegge begrensninger og føringer og motta innspill.

I samarbeid med Rambøll Norge AS er romprogrammet definert og følgende skisser utarbeidet. Rambøll Norge AS er nå i gang med å forberede søknaden om rammetillatelse.

Klimahuset planløsning skal bestå av visnings- og møterom, laboratorium med verksted og sanitære fasiliteter. Bæresystemet og innervegger skal utformes slik at det ligger til rette for en enkelt å kunne gjøre endringer i fremtiden.

Visningsdelen skal orienteres mot øst og sør, dvs. mot veien og sjøsiden. Laboratoriumsdelen skal orienteres mot nord og vest.

Planløsning er vist i følgende skisse.



Prosjektering og oppføring Klimahuset

Bygget skal prosjekteres i tråd med aktuell forskningsstatus for energieffektiv bygging. For laboratoriedelen skal elementer kunne skiftes ut eller modifiseres. En mulighet vil være å lage et bæresystem som trekkes innenfor klimaskjermen, slik at f.eks. veggelementer lett kan skiftes.

Klimaskjermen skal oppføres med forskjellige konstruksjonsløsninger, både etablerte og nyutviklede, og utstyres med fuktsensorer, slik at den hygrotermiske oppførsel kan vurderes.

Videre utvikling av område rundt Klimahuset

Det foreslås å oppgradere det eksisterende verkstedbygget, slik at verkstedbygget og Klimahuset fremstår som et samlet enhetlig bygg. Verkestedbygget bør rehabiliteres i tråd med dagens forskningsstand for energieffektiv rehabilitering, og dermed gi et eksempel på fremtidsrettet rehabilitering.

Område rundt Klimahuset bør utvikles til å muliggjøre en offentlig tilgjengelig publikumsflate og skape en gangforbindelse til promenaden langs Puddefjorden.

Slik skissert i modellen, vil et utsiktspunkt i tilknytning til Klimahuset fremhevet både Klimahuset og promenaden langs Puddefjorden. Passasjen mellom Klimahuset og Høyteknologisenteret vil i første omgang skape forbindelsen til promenade langs Puddefjorden.

Plassen mellom vei og verkstedsbyggets østside vil kunne utvikles til en offentlig tilgjengelig ”Klimaplass”.

Signalbygg for energieffektiv bygging

Modell for passivhusvegg, IG Passivhaus

Klimahuset skal oppføres i tråd med aktuell forskningsstatus innenfor energieffektivisering av bygg og dermed bli et signalbygg. Klimahuset skal minst ha passivhusstandard. Bygget skal være modifiserbar, slik at en til en hver tid kan følge aktuell forskningsstatus og også bidra i utviklingen og utprøving av nullutslippshus.

Klimahuset skal være et senter for informasjon, inspirasjon og innovasjon. Erfaringen viser at det er et stort behov for opplysning og bevisstgjøring av kvaliteter som f.eks. passivhus står for. Dette gjelder både overfor lovgivende myndigheter, byggherrer og bransjen forøvrig. I tillegg vil økt fokus på redusert energibruk og innføring av ny teknologi gi et behov for nøytral informasjon. Et visningsbygg som foreslått her vil kunne bidra til å dekke disse behovene. Offentlige og private byggherrer og andre aktører vil kunne se og oppleve Klimahuset. En viktig målgruppe er viktige aktører som Bergen Bolig og Byfornyelse KF, boligbyggelag, borettslag etc.

Ut fra den sentrale plasseringen ved bybanetraseen og en av hovedinnfartsårene til Bergen, vil Klimahuset bli meget synlig og tilgjengelig. Klimahusets innhold og hensikt skal bli allment kjent og tilgjengelig gjennom seminarer, informasjonsdager etc.

Nærheten til vitensenteret Vilvite vil også gi muligheter for et samarbeid innenfor realfagssatsingen rettet mot barn og unge.

Møterom

Det er behov for møterom i området. Beliggenheten og utformingen gjør Klimahuset til et attraktivt sted for møter og kurs. Møterommet skal brukes av HiB og UiB som prioriterte brukere, men vil også kunne stå til disposisjon for andre.

Byggeprosess

Oppføringen av Klimahuset skal være et eksempel på en energieffektiv og tørr byggeprosess og dermed bidra i utviklingen av fremtidsrettet bygging. Det vil være høy fokus på å unngå byggfukt og dermed unngå behovet for energiintensiv uttørking.

Klimahuset skal prefabrikeres, enten som moduler eller elementer.

Det vurderes et samarbeid med bygglinjer på videregående skoler for å bidra til kompetanseheving på utførelsessiden.

Laboratorium for utdanning og FoU

Klimahuset skal brukes av studenter og forskere ved HiB, UiB og BAS og er tenkt brukt i undervisningssammenheng, ifm. studentoppgaver, FoU-prosjekt og ikke minst formidlingsarbeid. For studentene vil bruken av Klimahuset gi mulighet for en praktisk tilnærming til problemstillinger og dermed gi et godt supplement til en teoretisk undervisning.

Klimahuset vil fungere som et laboratorium for følgende fagområder:

• Arkitektur
• Byggeteknikk
• Bygningsfysikk
• Materialbruk
• Energi
• Uteklima
• Inneklima
• Måleteknikk og instrumentering

Klimahuset skal bli et samlingssted for kompetansemiljøene innenfor området energi og klima og gi mulighet for en innovativ kobling mellom de enkelte fagområdene.

UiB har omfattende solstrålingsmålinger og andre meteorologiske målinger og viser disse på hjemmesiden som vist nedenfor.

En slik visning skal videreutvikles til andre områder, f.eks. visning av energibruk, innetemperatur etc. I tillegg skal koblingen mellom disse data synliggjøres, f.eks. energibruk i forhold til uteklima, som temperatur og solstråling.

Både mht. klima, energi og bygningsfysikk vil dette åpne for mange student- og forskningsprosjekt. Det er tenkt at komponenter i klimaskjermen (yttervegger/vinduer) skal være utskiftbare eller modifiserbare. En vil da kunne gjennomføre undersøkelser mht. energibruk og bygningsfysikalsk egnethet av de foreskjellige konstruksjonselementene i vestlandsklima.

Forskjellige oppvarmingssystemer vil kunne installeres og brukes ifm. undervisning og student-/FoU-prosjekt.

Mht. nye fornybare energikilder vil en kunne teste solfangere, solceller, biobrensel etc. Ventilasjonsanlegget vil kunne testes og inneklima overvåkes under reelle forhold.

Med økende krav til redusert energibruk og innføringen av nye konstruksjonsløsninger øker også betydningen av bygningsfysikalske aspekter. Klimahuset vil gi muligheter mht. opplæring og tester i bygningsfysikalsk sammenheng. Fukt- og temperaturgjennomgang vil kunne måles og vises for forskjellige konstruksjonstyper.

Fachhochschule Kärnten (FHTK)

Testhus fra Fachhochschule Kärnten ved Weissensee

Høgskolen i Bergen har siden 2006 samarbeidet med FHTK om student- og lærerutveksling og bl.a. samarbeidet i et EU-finansiert forskningsprosjekt.

FHTK har i en årrekke forsket på utvikling og testing av ny superisolerte veggkonstruksjoner og i den forbindelse satt opp et testhus ved Weissensee i Østerrike.

FHTK er i ferd med å utvikle et tilsvarende prosjekt som Klimahuset, og det samarbeides om utviklingen av Klimahuset i Bergen. For tiden skriver 3 studenter fra HiB sin bacheloroppgave ved FHTK hvor tema er Klimahuset.

Et fremtidig mål er å utvikle felles forskningsprosjekt for utvikling av nye konstruksjonsløsninger som så kan testes både i Østerrike og Norge og dermed bidra til svar på egnethet for forskjellige klimaforhold.

Bergen kommune

Gjennom handlingsprogrammet for Framtidens byer er et det igangsatt et samarbeid mellom Bergen kommune, Husbanken og de aktuelle kompetanse- og undervisningsmiljøene i Bergen.

Målet er gjennom dette samarbeidet så raskt som mulig å koordinere - og utvikle et faglig sterkt kunnskapsmiljø som et nav og en motor i det omfattende utviklingsarbeidet som byggebransjen i vår region står overfor.

Når både Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Bergen Arkitekt Skole nå ser en mulighet til å samarbeide innenfor det nye klimasentret - ligger det til rette for en forholdsvis rask løsning på både lokalisering og etablering av et første aktivt fagmiljø, både for informasjon, rådgiving, undervisning og prosjektutvikling.

Et samarbeid om finansiering av en basisdrift av dette sentret kan sikre kontinuitet og gjøre senteret utviklingsdyktig og muliggjøre videre utvikling ved inntektsgivende prosjektarbeid.

Innenfor kort tid vil de aktuelle samarbeidspartene i Bergen søke å videreutvikle og konkretisere disse første ideene som har vært lansert.

At det nye Klimasentret har gode muligheter for videreutvikling innenfor eksisterende vegger, gjøre disse tankene meget aktuelle.

Bergen Arkitektskole BAS

BAS, UiB og HiB har lenge samarbeidet om undervisning, seminarer, etc. Et mål med prosjektet er å fordype dette samarbeidet og å samle og videreutvikle utdannings- og kompetansemiljøene i regionen innenfor områdene energi og klima.

BAS har et høyt fokus på energi og miljø og har bl.a. som mål å gjøre eget skolebygg selvforsynt mht. energi. Klimahuset skal brukes aktivt i undervisning og undersøkelser.

På grunn av Klimahusets beliggenhet og synlighet anses det også som meget viktig at Klimahuset også er fremtidsrettet med hensyn til arkitektur, estetikk og materialbruk. Her vil BAS gi et meget nyttig bidrag.

Universitetet i Bergen, Geofysisk institutt

Geofysisk institutt ved UiB driver sammen med Værvarslinga på Vestlandet omfattende solstrålingsmålinger og andre meteorologiske målinger på taket av instituttbygget og i hagen sør for instituttbygget. Slike lange måleserier av det ytre miljø er nyttige for forståelse av klimahusets energibudsjett.

Meteorologer tilknyttet instituttet har lang tradisjon for å bistå arkitekter og utbyggere med grunnkunnskaper i lokal- og mikro-meteorologi inkludert stråling. Klimaforskningen ved UiB og Unifob gjennom Bjerknessenteret er også knyttet til Geofysisk institutt. Et klimahus i nærhet til disse fagmiljøene vil kunne legge grunnlag for utvidet samarbeid med Høgskolen i Bergen bl.a. om klimatilpasset plassering og utforming av bygninger.

Fagmiljøene innen klimaforskning og energiforskning ved UiB gir helhjertet tilslutning til planene. Klimahuset vil også gi et attraktivt tilskudd til møteromskapasitet i området.

Bakgrunn for prosjektet

Fasade mot øst

Høgskolen i Bergen har i handlingsplanen for forskning, utvikling og nyskaping definert et mål om å utvikle sterke og dynamiske FoU-miljø med tilstrekkelig størrelse til å være synlige og konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt.

I tillegg har det lenge vært et behov å kunne tilby en økt andel av praktiske øvinger og prosjekter for studenter som et supplement til teoretisk undervisning. Ut fra disse føringer og behov ble ideen født om å utvikle et laboratorium for områdene energi og bygningsfysikk.

Verkstedbygg UiB, bilde tatt fra sør-øst

HiB ønsker imidlertid også å bidra til allmenn kjennskap og kunnskap om passivhus, og etter hvert nullutslippshus, og dermed bidra til en bærekraftig utvikling.

Ideen fra et rent teknisk laboratorium ble derfor videreutviklet til Klimahuset, som både skal være et laboratorium og et synlig og tilgjengelig signalbygg for energieffektiv bygging.

Utviklingen skjer i et internt og eksternt samarbeid.

Interne samarbeidspartnere: Institutt for bygg- og jordskiftefag, Institutt for maskin- og marinfag (studieretning energiteknologi), Institutt for elektrofag og Mediesenteret.

Eksterne samarbeidspartnere: Geofysisk institutt ved UiB (meteorologi), Bergen Arkitektskole BAS, Bergen kommune, Husbanken og Fachhochschule Kärnten i Østerrike.


Høgskolen i Bergen

Høgskolen i Bergen har cirka 6500 studenter og 650 ansatte. Høgskolen består av tre avdelinger, Avdeling for lærerutdanning, Avdeling for helse og sosialfag og Avdeling for ingeniørutdanning. Høgskolen ble etablert i 1994 etter sammenslåing av 6 høgskoler med ulike faglige profiler.

Høgskolen er den største og viktigste profesjonshøgskolen på Vestlandet og har som langsiktig mål å bli universitet.

Avdeling for ingeniørutdanning tilbyr studier som fører til bachelor- og delvis mastergrader innenfor ingeniørfag og økonomiske fag. Det er cirka 2000 studenter og 150 ansatte på avdelingen.

Med tanke på utfordringene som ligger foran oss innen energi og klima ble det i 2004 opprettet en studieretning innen energiteknologi, som gir en bred og helhetlig behandling av disse problemstillingene. Studieretningen er basert på et tverrfaglig samarbeid mellom instituttene maskin, bygg og elektro.

De senere år er det satt spesiell fokus på energieffektivisering av bygninger. Fra våren 2010 tilbys et eget fag Energieffektive bygninger. Våren 2009 ble videreutdanningskurset fra NTNU, Prosjektering av passivhus, gjennomført i Bergen i samarbeid med HiB og Husbanken.

HiB, ved Avdeling for ingeniørutdanning, har i en årrekke samarbeidet med Husbanken og andre aktører om utvikling og kvalitetssikring av flere passivhusprosjekt i regionen.

Kontaktinformasjon

	Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniørutdanning Postboks 7030 5020 Bergen
Prosjektansvarlig	Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniørutdanning Postboks 7030 5020 Bergen E-post: ogs@hib.no Telefon: 55 58 76 07
Prosjektleder	Magnar Berge Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniørutdanning Postboks 7030 5020 Bergen E-post: magnar.berge@hib.no Telefon: 400 46 801